Det nærmer seg med stormskritt nå. Om fire dager sitter vi endelig på flyet. Bangkok og Thailand er første destinasjon, og turen er i gang. Den store reisen kaller vi prosjektet. Det kunne sikkert vært mer kreativt. Flere har brukt tittelen før, det er både tidligere tv-program og opptatt no-domene (det er derfor vi er avspist med www.denstorereisen.net ). Men for oss ble det tidlig dette som ble arbeidstittel og det er virkelig den store reisen. Og det er på så mange plan. Ikke bare skal vi reise rundt hele jorden – det er i alle fall planen – men vi skal også reise og utforske noen menneskelige sfærer som er mye større enn oss selv, langt unna egen komfortsone. I møte med nye mennesker og nye kulturer skal vi forhåpentligvis bli kjent, ikke bare med det ukjente i verden og i andre, men også utfordre oss selv på det menneskelige – og det mellommenneskelige planet. Hva skjer med oss når vi ikke lenger er i trygge omgivelser og vet hva som er rundt det og det gatehjørnet? Hvordan reagerer vi på en hverdag som ikke preges av avtaler og møteforpliktelser? Og hvordan takler vi situasjonen når vi støter på de helt uforutsette situasjonene med utrygge rammer og kanskje til og med farer? Vi vet ikke svarene, og det blir spennende å se hvordan livet på veien som det het da jeg backpacket jorda rundt for 30 år siden arter seg og hvordan vi responderer når vi nå hopper ut av hamsterhjulet og legger ut på ferden inn i det ukjente.
Men det vi vet er at vi har hverandre og at vi må ta vare på hverandre. Og midt i dette trekløveret befinner det lille navet seg. Silje, 7 år. Hun skal ivaretas, hun skal sikres, men hun skal også få utforske, leke, pirre sin egen naturlige nysgjerrighet, dyrke sin ekstroverte personlighet og samtidig få være et lite barn med alt det som det innebærer. Hun skal få adekvat skolegang, hun må få relasjonelle behov dekket gjennom møter med andre barn, og hun skal få oppleve foreldre som er tilstede i hennes liv. Jeg kjenner på et stort ansvar, men også på et hav av muligheter og et fantastisk potensiale i det som nå ligger foran oss og henne.
Hva er det som får oss til å legge ut på en reise som dette? Svaret er mangslungent, og jeg vet ikke hva som veier tyngst. Hamsterhjulet er nevnt, eventyrlysten er et annet. For ikke lenge siden leste vi Hobbiten av Tolkien høyt for Silje. Der følger vi hobbiten Bilbo som har to sett med gener i ryggraden. Det ene er Baggins – det er gener som maner til ro, orden og hjemlige sysler i Hobbitsyssel. Det andre et Tòk som er lengslene etter det ukjente og det eventyrlystne. For de som kjenner denne klassikeren av en fortelling, vet man jo at det var Tòk-siden av Bilbo som vant fram til slutt. Vi har nok alle litt av disse sidene i oss. For mange er det sikkert ogsådynamisk gjennom livet. Neil Young skriver: Comes a time when you’re driftin’, comes a time when you settle down.
Tiden for oss er kommet for «drifte». Det er tôk-genene i oss som roper. Det er som om det er noe der ute som kaller. Om noen få timer skal vi i NRK-Sørlandets radiostudio og snakke om Den store reisen. Kanskje jeg skal snakke litt om Bilbo Baggins? Og i alle fall skal vi være der sammen alle tre og prate litt om det fine og det utfordrende med å reise et år. Det blir fint.
Hei. Hørte dere nettopp på Sørlandssendinga. Silje fortalte at hun gledet seg mest til å ri på elefanter og svømme med delfiner. Jeg håper dere lærer henne god dyrevelferd og forteller henne at begge disse aktivitetene ikke kan forenes med dette. Svømme med delfiner i det fri er selvfølgelig greit, men ikke hvis de er i fangenskap. Dere bør kanskje lese dere litt mer opp på dette før dere drar. Men ønsker dere alle en trygg, fin og spennende tur. Mvh Jessica fra Lillesand
Hei, Jessica og takk for innspill, det verdsettes. Man kan aldri passe godt nok på at dyrenes ve og vel kommer i høysetet når man reiser rundt i verden. Det vil vi ha fokus på hele tiden. Og la oss samtidig ikke glemme at uttalelsene du sikter til kommer fra en 7 år gammel jente på direkte radio for første gang. Verken Silje eller foreldrene blir å finne på tvilsomme elefantrygger, og den lille radiodebutanten tenkte nok på Chang Mai Elephant Home hvor man kan være med og stelle dyrene og hvor ridning er strengt forbudt. Dette ligger som en mulig aktivitet i slutten av august. Vi er relativt godt opplest på dette emnet. Hilsen Eystein & co i Bangkok
«The road goes ever on and on!», sitat J.R.R. Tolkien. Flott å lese. Stort lykke til på Den store reisen! Jeg følger med på alt som deles!
Takk, Ingvild! Og godt å vite at du er med på ferden
«Under cloud and under star»
Hilsen Eystein
Det er med stor glede og entusiasme vi følger resonnementene deres. Det er med samme holdning vi ser fram til a følge dere på reisen
Takk, Arne! Nå er dere vel snart fulltallige igjen i familien også. Ser ut som om Ratha og Selma har hatt en superfin tur, også!
Hilsen Eystein
Så gøy,Einstein!! Dette skal jeg følge med på!! Gid reise☺️👍
Så gøy at du vil følge med på reisen, Beate!
Hilsen Eystein
Gode refleksjoner før avreise! Ikke mist Baggins på veien, men la Tôk få utfolde seg nå de neste 11 månedene! Bon voyage!
God refleksjon fra deg også, Harald. Vi skal prøve å dyrke fram den beste komboen.
Hilsen Eystein
«Nordafolket det vil fara» sånn husker jeg bestefar Trygve sa når alle barnebarna hans reiste ut i verden fra trygge Narviga. Han selv reiste jo ut til Amerika i ungdommen og hadde nok Tok gener han også. Dere imponerer og inspirerer, Bon Voyage!
Takk, Sissel! Vi får håpe genene er passelig fordelt og det trygge og det utfoldende er komplementære verdier.
Hilsen Eystein