Flytur til besvær

Den fuktige Bangkok-luften ligger som ei tung dyne over byen, denne første morgenen i vårt første land på ferden. Det er godt å kunne puste ut litt i dag, for reisen i går ble av den strabasiøse sorten. Og her vil jeg skynde meg med å inkludere en kraftig disclaimer. Følgende beskrivelser er ikke et fiskeagn for medynk og medfølelse. Ilandsproblematikken ligger tykt utenpå, og vi er heldige, privilegerte, og vi tåler godt at det ikke gikk helt etter planen. Vår reiserute gikk via Istanbul med nattflygning derfra til Bangkok. Men det ville seg ikke helt for TK 0068 og Turkish Airlines denne natten. Én times forsinket boarding er normalt, taxing i en halvtime er også innafor – det er ikke rullebanen på Kjevik i Kristisand vi snakker om, tross alt. Men så stopper det liksom opp, og vi blir sittende og vente. Og vente. Og da klokka ble halv fem på morgenen og ingen takeoff, måtte vi tilbake til terminalen, vente på nytt fly, sjekke inn på nytt og endelig være airborne 8 timer etter skjema. Og etter Murphys lov kom naturligvis ikke bagasjen fram til Bangkok. Nye timer i kø for å fylle ut skjemaer og vente på svar. Men så ordner det seg jo nesten til alltid til slutt. Vi er framme, har handlet nødklær som det heter og skal snart ta et bad på taket av hotellet. Så lurer man vel på hvordan vi taklet dette. Birgitte og jeg har ikke lov til å bli satt ut av dette. Det kommer langt større prøvelser enn forsinkelser og bagasje på vidvanke. Så er det jo ofte sånn at trøtthet, tørst og sult generer reaksjoner som «ikke er lov». Men denne gangen, i alle fall, klarte vi oss fint, vi voksne, og blogginnlegget om krangling  og mentale sammenbrudd får la vente på seg enda litt til. Men 7-åringen? Hvordan klarte hun seg? Kan vi driste oss til å kalle denne starten en lakmustest på hvordan dette skal gå? En føler på tålmodighet og et barns begynnende reisekompetanse? Det var nesten utrolig å se hvordan Silje taklet den ene timen etter den andre. En cowboystrekk på gulvet i terminalen, en ny powernap på en benk ved innsjekk og REM-bonanza i sete 11G i jumbojeten. Imponerende, rett og slett. VI får håpe det varer…

Dagen i dag skal brukes til byvandring med innslag av tuk-tuk-sightseeing.